Historikk
Knut Ottem
Det startet på Selbu ungdomsskole i
1988. Elevene intervjuet eldre sambygdinger om folk og
forhold i nær fortid. Det ble arbeidet forholdsvis
grundig, og Universitetet i Trondheim anbefalte at
stoffet ble redigert og utgitt som bok: Fær i ti`n.
En kan nesten si at vi laget et supplementsbind til
bygdeboka.
På bakgrunn av dette fikk Huskestua - minnebank
for levende lokalhistorie i oppdrag av
utdanningsdirektøren i Sør-Trøndelag å lede arbeidet
med innsamling av minnestoff fra andre verdenskrig i
forbindelse med frigjøringsjubileet i 1995. De 1800
elevene som deltok er fra Sør-Trøndelag, men mange av
de 1200 som de snakket med, opplevde krigen på helt
andre kanter av landet, ja, utlandet med.
Vi la stor vekt på at en skulle forsøke å vite mest
mulig om krigens hverdag. Det kom inn 3000 sider i
A4-format, og det ble til at vi gav ut to bøker: Fem
år - kvinner forteller og Fem år - menn
forteller, hver på 320 sider. Stoffet er meget
variert. I Fem år - kvinner forteller finner vi
f.eks. treåringen som håper at hvitveisen står til far
kommer hjem fra fangeleir. Men vi møter også ungjenta
som ble forelsket i sin tysker og fikk svi for det. I Fem
år - menn forteller er tonen en annen. Her er han
som ble torturert av Rinnan og som diskuterte religion
med samme karen i fengslet etter krigen. Så har vi alle
dem som hadde stor fornøyelse av å lure tyskerne på et
eller annet vis.
Etter hvert har vi videreutviklet
"Selbumodellen". Vi har holdt kurs for lærere
ved mange skoler, og for å nå enda flere, laget vi et
idehefte: Selbumodellen - idehefte. Der er de
erfaringene vi har gjort, vevd inn i Ny læreplan,
generell del. Håpet er å få skoler til å
samarbeide på tvers av fylkes- og landegrensene. Ja,
selvsagt over faggrensene, også. Men hvis vi bare holder
oss til faget historie og Norge: Tenk om en hvert år
kunne få to prosent av elevene fra 10 til 18 år til å
intervjue eldre om personlige opplevelser eller
interessante emner. For en Minnebank det ville bli!.
|